I natt kom La Befana på besøk til alle barn i Italia

Dagen i dag, 6. januar er festdag i Italia. I dag feires L’Epifania, La festa della Befana.

I natt kom La Befana på besøk til alle barn i Italia.
Befana er en svært gammel snill kvinne med en lang nese, en skarp hake, slitte klær og ødelagte sko. Hun flyr på en slitt kost for å besøke barna natten mellom 5. og 6. januar for å fylle strømpene som er hengt opp på peisen eller nær et vindu. I sekken hennes er det fullt av leker, sjokolade og godterier og på bunnen en god dose aske og kull, til de barna som ikke har vært fult så snille. Dette kullet er (selvsagt) svart sukkertøy og de fleste barn får litt av dette også ettersom det er vanskelig å være bare snill i et helt år. Barna på sin side tilbereder en mandarin eller appelsin og et glass vin til den gamle damen.

Historien om Befana stammer fra førkristne tradisjoner og opp igjennom årene har historien om henne blitt mange og ganske så ulike. Begrepet «Befana» stammer fra det greske «Epiphany».

Ifølge tradisjonen var Befana et symbol på året som har gått, et gammelt år, akkurat som Befana selv. Gavene hun kom med var lovende symboler for året som skulle komme. Man antar at opprinnelsen kanskje er knyttet til et sett med hedenske forsoningsritualer som dateres tilbake til 1000 – 600 århundre f.Kr., knyttet til sesongvariasjoner i landbruket, nå klar til å bli gjenfødt som et nytt år.

De gamle romerne arvet disse ritualene, og knyttet dem til den romerske kalenderen og på den tolvte natten etter vintersolverv ble naturens død og gjenfødelse feiret gjennom «Moder Natur».

En kvinneskikkelsene fløy over de dyrkede jordene, for å styrke fruktbarheten til fremtidige avlinger. Ifølge noen ble denne kvinnelige figuren først identifisert med Diana, månegudinnen som blant annet var knyttet til vegetasjon, mens hun ifølge andre ble hun assosiert med en mindre gudinne kalt Sàtia (metthetsgudinne), eller Abùndia (gudinne av overflod). En annen hypotese ville koble Befana med en gammel romersk festival, som alltid fant sted om vinteren, til ære for Giano og Strenia og hvor også gaver ble utvekslet.

I den kristne tradisjonen er historien om Befana nært knyttet til de tre vise menn. Legenden sier at da de hellige tre konger en kald vinternatt, på den lange reisen for å komme frem til Betlehem og Jesusbarnet, ikke fant veien, spurte de en gammel kvinne som hjalp dem på rett vei. De hellige tre konger inviterte da kvinnen til å bli med dem. Til tross for at de insisterte, nektet den gamle kvinnen. Når de tre kongene var borte, angret hun på at hun ikke fulgte dem, og pakket derfor en sekk full av søtsaker og begynte å lete etter dem, men uten hell. Den gamle damen begynte så å banke på hver dør, og ga hvert barn hun møtte noen søtsaker, i håp
om at en av dem var Jesusbarnet.

Festene i Italia dedikert til Befana er utallige og utbredte; ofte er det en skikkelse som stiger ned fra klokketårnet på et bytorg, eller gamle damer i forkledning som deler ut små gaver til barn.

Hun må ikke assosieres med en heks for det er hun ikke. Hun er en kjærlig gammel kvinne på en flygende kost, et eldgammelt symbol på rensingen av hjem (og sjeler), i påvente av sesongens gjenfødelse.